Tusen takk for sist!

Jeg synes det var to fine men intense og hektiske dager. Gjennom at vi går inn i hverandres tekster føler jeg jo at vi kommer nærmere hverandre enn om vi bare hadde snakket sammen om andres tekster. Det er også en side ved dialogseminarmetoden. Maria har et sted sagt at teksten og samtalen tar oss til "olika platser" og jeg tror i tillegg at det også gjelder i forhold til oss som mennesker. Den personlige teksten tar oss til "olika platser" hos oss selv.

Til tross for at jeg har vært fullt opptatt i dag er det mange tanker som har surret rundt i hodet. Da jeg sa "och jag forskar på mig själv" under presentasjonen overfor journalistene, så er det litt sant. For meg er dette også et erkjennelsesprosjekt. Det har så mange tråder inn til meg sel, min måte å se på og agere i verden. Jeg tror tanken om "Att skriva i hop sig" er veldig viktig og at den blir viktigere og viktigere fordi alt går så fort i vår tid og vi skal oppleve så mye. Refleksjonsrommene har en tendens til å bli borte og jeg tror det er et alvorlig problem. Vi blir så opptatt med alt det vi skal gjøre (på jobb og privat) at vi ikke har tid til å reflektere over de store utfordringene i livet og vi bare står på...

Dialogseminaret vårt blir derfor et viktig mellomrum som føder et ønske om å fortsette dialogen for de den er så vesentlig.